Media

Utdrag fra Aftenposten.

Journalist: Silje Dyregrov, Bergens Tidende

Foto: Stein J. Bjørge, Aftenposten.

​

Gunhild Kjerstad har vært plaget med magen så lenge hun kan huske. På ungdomsskolen eskalerte det, med periodevis sterke magekramper.

Mange år senere fikk hun diagnosen irritabel tarm (IBS), som hun deler med rundt 9,5 prosent av Norges befolkning.

​

For mange, som Kjerstad, kan dette gi sterke magesmerter, redusert livskvalitet og påvirke fysisk og psykisk helse.

​

– IBS-smertene er de verste magesmertene jeg har hatt. Og jeg har jo født barn uten smertestillende. Men da fikk jeg i det minste pauser, sier Kjerstad.

​

For et og et halvt år siden deltok hun i Mage-tarmskolen, et digitalt behandlingsprogram for IBS. Mye av det hun lærte der, samsvarer med det hun selv har erfart hjelper.

​

Billedtekst: IBS-en har påvirket store livsvalg for Gunhild Kjerstad. Da familien kjøpte huset de bor i nå på Løten utenfor Hamar, valgte de bevisst et rimeligere hus utenfor sentrum. – Jeg forsto at jeg neppe ville klare å jobbe 100 prosent frem til pensjonsalder, sier hun.

---

På Løten er Gunhild Kjerstad i gang med å lage dagens lunsj.

Da hun tok Mage-tarmskolen, hadde hun allerede brukt årevis på å lese, søke, prøve og feile. Erfaringene har også resultert i boken «Kunsten å fordøye en ei skive med gulost».

 

Hun trekker særlig frem tre ting som har hjulpet henne til mindre plager:

​

1. Tilpasse kostholdet

Etter to år på streng lav-FODMAP-diett, som normalt skal vare 2-6 uker, ble hun redd for å prøve nye matvarer. En klinisk ernæringsfysiolog hjalp henne med å gjeninnføre mat og finne ut hva hun faktisk reagerte på.

Nå merker hun at hun tåler det meste av «naturlig mat», som rent kjøtt og fisk, havregryn og grønnsaker, men ikke løk og laktose.

​

2. Forstå smertene

– Smerter blir verre når jeg blir redd. Jeg kan håndtere mye dersom jeg vet at det ikke er farlig og vil gå over. Det har jeg lært nå, sier hun.

​

3. Sette grenser og håndtere stress

– Jeg har måttet lære å si nei, ta pauser og ikke presse meg til å fungere når jeg egentlig har vondt, sier Kjerstad, som forteller at hun også har slitt med spenningshodepine og fatigue som følge av IBS-en.

Når hun får sterke smerter, hjelper det ofte å legge seg på sofaen, roe ned og puste.

Hun har også god nytte av å være fysisk aktiv, som å gå turer i naturen.

​

I tillegg trekker hun frem galgenhumoren. Etter mange år med IBS har hun lært at magen ikke alltid kan få bestemme.

– Jeg pleier å si at jeg må ta hensyn til hodet også, ikke bare magen. Noen ganger er magen ikke fullt så glad, men hodet er glad. Som da jeg spiste godteri fra Sverige i helgen. Det går over. Det er ikke farlig, sier hun og ler.