Alle innlegg

Når boksalg tilsynelatende krever kjendisstatus og virale dansevideoer, satser jeg alt på ren skriveglede – helt uten dansesko, men med et håp om å hjelpe flere med å fordøye brødskiva si. Det ble bok! Boken er skrevet av hobbyskribenten selv, etter mye akking og surmuling over at bare kjendiser får gi ut bøker. Hva skjer når noen som ikke er kjendis, har noe å si? De tradisjonelle forlagene er veldig opptatt av hvor mange følgere skribenten har på sosiale medier når de vurde

Det finnes en særnorsk, kollektiv diagnose som dukker opp hver eneste sommer: akutt sydenmisunnelse. Der sitter vi i den perfekt tempererte stua vår og ser på nyhetene om ekstreme hetebølger og skogbranner i Sør-Europa. Vi rister medfølende på hodet over de stakkars turistene i Spania, samtidig som en indre stemme hvisker: «Heldige jævler. De svetter i hvert fall.» For her hjemme har vi bestemt oss for at det er sommer, og da skal det fanken meg bades. Om du mot formodning ik

Det finnes to typer mennesker i verden: De som forstår gleden av å engasjere seg i fotball, og de som påstår at det å se på 22 spillere løpe etter en ball kun er en form for selvstimulering. En form for stimming man ellers bare observerer i diagnosesammenhenger – eller hos overivrige labradorer. Enkelte fotballmotstandere i min egen omgangskrets hevder hardnakket at man må ha en nevroutviklingsforstyrrelse for å la seg underholde av dette banale ballspillet. Men selv om jeg t

Mens husbonden leker James Bond i en museumsverdig kontorbrakke, kjemper jeg mitt livs kamp mot en kranglete rygg, en blodig hund og et uoppnåelig syltetøyglass på nederste hylle. Ti dager og ti netter. I Forsvarets målestokk er det knapt en kaffepause, men for oss er det personlig rekord i fravær. Vi er langt mindre vant til separasjon enn de fleste andre forsvarsfamilier – og det merkes i hele huset. Hjemmefrontens unntakstilstand startet idet jeg vinket farvel på stasjonen

Foto: Atle Sveen. Sveen Foto. Kampen om å utvide familien med hund nummer to har utviklet seg til en taktisk og kostbar krigføring i hjemmet, der kreative hjernevaskingmetoder møter harde, økonomiske realiteter. Ifølge min egen, høyst private kalkulator er to hunder faktisk halvparten så mye jobb som én. Det er ren matematikk: De underholder hverandre, lufter hverandre i hagen, og maten blir billigere fordi vi kjøper stort. Dessverre har husbonden min en utdannelse med ekte t

Se for deg urmannen. La oss kalle ham Urgh. Urgh står gjemt bak en busk i istidens treløse landskap. Hadde det ikke vært for at hele Skandinavia var dekket av is i denne perioden, er jeg sikker på at han ville stått akkurat midt imellom Løtens selvbetjente bensinstasjon og den nærmeste Kiwi-butikken. La oss derfor, for ordens skyld, si at vår venn Urgh sto bak en busk litt lenger sør i Europa – i et område som var hakket mindre plaget av en kilometertykk isbre. Han har ikke s

Når boksalg tilsynelatende krever kjendisstatus og virale dansevideoer, satser jeg alt på ren skriveglede – helt uten dansesko, men med et håp om å hjelpe flere med å fordøye brødskiva si. Det er bestemt – det blir bok! Boken er skrevet av hobbyskribenten selv, etter mye akking og surmuling over at bare kjendiser får gi ut bøker. Hva skjer når noen som ikke er kjendis, har noe å si? De tradisjonelle forlagene er veldig opptatt av hvor mange følgere skribenten har på sosiale m

Fra rosa t-skjorter og stramme slips til hundebur og blinkende robothoder på E6 – veien fra inngrodde kjønnsroller til total mekanisk panikk er overraskende kort. Hvorfor blir noen menn livredde av en rosa gardin, mens kvinner gladelig går i mørkeblå dress og slips? Selv fikk jeg et anstrengt forhold til slips etter mange år i et mannsdominert yrke der denne vederstyggeligheten var obligatorisk. Å tvinge et menneske inn i et slikt plagg er et biologisk overgrep – vi må faktis

Mai er høysesong for selskaper der vi tvinges inn i plagg som krever pustestopp og millimeterpresisjon. Bunaden jeg fikk til konfirmasjonen, er et klassisk eksempel på et tradisjonelt torturinstrument – sirlig brodert av min egen bestemor. Det er rart med det: Tradisjonen om at skreddersydde finklær til en femtenåring skal vare livet ut, er så feilslått at selv ikke bestemors kjærligste sting kan skjule at plagget i dag fungerer som en polstret tvangstrøye som truer med å bre

Regjeringen vil «kjøpe» lavere sykefravær med bonussjekker til leger. For oss kronisk syke føles det som om Vestre og Stenseng gambler med vår helse for at statistikken skal se pen ut på papiret. At regjeringen vil ha ned sykefraværet, er ingen nyhet. Men da jeg leste at helseminister Jan Christian Vestre og arbeids og inkluderingsminister Kjersti Stenseng vurderer å innføre økonomiske insentiver til fastleger som får ned fraværet, føltes det som om virkeligheten ble erstatte

Hvor lenge skal et produkt egentlig vare? I Norge har vi en lovfestet reklamasjonsrett på fem år for produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn to år – slik som hvitevarer, TV-er, datamaskiner og mobiltelefoner. Men mellom lovens paragrafer og din egen vaskekjeller ligger det en mørk og kronglete dal som er nesten umulig å manøvrere i. Skulle vaskemaskinen knele før tiden, starter det gjerne med en kryptisk feilkode i displayet – som den lite opplysende «E22». Den leds

Hvorfor bruke skohylle når man har parkeringsplass? Det er fascinerende hvordan kjempetrollet og den vesle spurven lever i total harmoni. Spurven er riktignok så liten at den er usynlig på bildet, men stol på meg – den er der! Jeg blir aldri liten og nett – med mindre jeg sammenligner meg med en giraff eller en flodhest. Blant vanlige mennesker er sjansen stor for at det er jeg som er flodhesten i rommet. Men i min egen slekt er vi litt utenom det vanlige. Der er oddsen heldi

Det var sjelden kost å se guttungen så lykkelig som da jeg proklamerte at jeg ikke orket å bake brød denne uka. Endelig sto saftig Juliusbrød fra Kiwi på menyen – et brød som faktisk holder sammen hele veien inn i brødhølet uten å smuldre bort. Hvorvidt fraværet av smuler skyldes ingredienser så fremmede at de like gjerne kunne vært oppskriften på Drygolin oljedekkbeis, er det bare den utslitte bakeren som ofrer en tanke. Gutta i huset tygger villig vekk på alt som metter – o

Tålmodighet er noe du har i overflod, helt til du faktisk må bruke den. Det er det merkelige fenomenet der du har indre ro nok til å se ketchupen bruke tre år på å nå flasketuten, men klikker i vinkel om en nettside bruker over ett sekund på å laste. Tålmodigheten min virker å være proporsjonal med hvor lenge jeg allerede har lidd. Har jeg først holdt ut tjue minutter i en stillestående bilkø uten å rive ut store hårdotter i ren frustrasjon, er jeg sannsynligvis villig til å

Det sies at kognitiv terapi kan flytte fjell. Men et sted mellom fjerde gastroskopi og tjue år med en magesekk i permanent opprør, har jeg fått mer tro på våt hundepels enn på positivt tankesett. Jeg nekter å tro at det er mulig å tenke seg frisk fra en tarm som oppfører seg som en hissig grevling i en tørketrommel. Kanskje startet det hele med krasjlandingen mellom teori og praksis. Som nyutdannet lærte jeg raskt at en bachelorgrad er skremmende lite verdt uten «relevant erf

For meg virker det helt meningsløst å dra til fjells etter mer snø og vinter når våren – i hvert fall glimtvis – har meldt sin ankomst i lavlandet. Jeg lengter sjelden etter ski og snømåking, og i hvert fall ikke i april. Jeg foretrekker å glede meg intenst over snøen som smelter og været som blir varmere. Jeg gikk derfor ambisiøst til verks og pakket bort både skiutstyr og dunjakker i rekordfart så snart gradestokken viste plussgrader i solveggen. Jeg følte meg som selve def

Når mangelen på hjemmebakt brød blir prekær, bakebollen støver ned og arbeidslysten er som en punktert trillebår, tyr jeg til min trofaste nødløsning: havregryn med melk. «Himmelropende kjedelig!» hører jeg gourmetene rope. Og ja, servert alene smaker det kanskje som våt papp, men her gjelder det å ha et triks eller to i baklomma. Løsningen er å overdimensjonere bærtilsetningen. En solid dose blåbær og bringebær gjør underverker for både smak og humør. Tidligere brukte jeg my

Kroppen min er visst blitt en nasjonalidrett. Jeg er omgitt av selvutnevnte eksperter som overvåker dagsformen min med samme intensitet som en femmil i Kollen. Straks vekta svinger et par kilo, sitter de klare i kommentatorboksene med dype analyser – som om hvert gram avgjorde et OL-gull i estetikk. «Der ser vi Gunhild går friskt ut, men drakta sitter løst i dag! Her må det umiddelbart settes inn mer smør i kostholdet for å unngå slark!» Slark og løse tekstiler må åpenbart un

Vårtegnene strømmer inn over dørstokken hver dag: Gjørmete støvler fylt til randen med sand fra Østvang skole. Samtidig har fuglehunden unnagjort årets første akutt-time hos veterinæren og kan nå «pynte seg» med sting over hele snuta. Takk og pris! Våren har ankommet som en voldelig eksplosjon i pastell – over et landskap som inntil i går minnet mest om en marerittaktig ødemark av hundebæsj og gjørme. Jeg prøver å trekke pusten dypt og se for meg hvordan den skjøre blåveisen,

Jeg «valgte» en usynlig sykdom, men NAV svarer med en helt egen form for selektiv persepsjon. Mens systemet feirer økte stillingsprosenter i regnearkene sine, ligger jeg i et mørkt rom og kjenner på skammen over å være en fraværende forelder. Å leve med en kronisk lidelse som ikke synes, betyr at jeg konstant må føre en utmattende forsvarskrig for min egen tilværelse overfor omverdenen. Jeg glemte tydeligvis å bestille de synlige bevisene – som en gips eller et manglende lem