Det glade helsevannvidd

Gaffateip over munnen om natten, giftig brokkoli og «dødt» springvann. Helsecoachene tjener milliarder på vår kollektive naivitet, men noen ganger er to Paracet og et glass med blåbær det eneste sanne opprøret.

Jeg våknet med et rykk klokken halv fem i morges, og kjente umiddelbart den velkjente piggtråden raspe i halsen. Dette må jo være straffen. En direkte konsekvens av den siste tidens hodeløse slurving med egen helse: Jeg har sviktet min daglige trelitersdose med ufiltrert kildevann, glemt å svelge unna de 37 obligatoriske vitaminkapslene, og – skrekk og gru – jeg har syndet med ukritisk bruk av solkrem.

Det er i hvert fall nøyaktig dette den stadig voksende armeen av selvutnevnte helseguruer og influencere vil at jeg skal tro der jeg ligger våken og merker forkjølelsen utvikle seg raskere enn rentehevingene til Norges Bank. For ifølge ekspertene i mediene er en sår hals aldri bare et vanlig virus fra bussen; det er et åndelig forfall. Det er et tegn på at tarmen min skriker etter fermentert sauehjerne – eller var det kål? Her blir jeg oppriktig usikker. Eller kanskje jeg bare har glemt å jorde meg ved å klemme en furu ved Myklagard før soloppgang.

Jeg er overbevist om at hele denne bransjen startet en fuktig lørdagskveld med rødvin og fjorten halvlitere. En gjeng selvutnevnte helseguruer satt svette rundt et bord, kastet hemningene og inngikk et veddemål: Hvem av oss klarer å lure mediene med den mest åndssvake idéen? Det var nok her, i en tåke av alkohol og kynisme, at idéen om å gaffateipe munnen om natten ble født. «Neste mann ut må påstå at brokkoli er giftig!» ropte en annen, før han tømte glasset og ringte VG.

Vinneren av veddemålet ble åpenbart han som foreslo å sole rumpehullet for å få mer energi, tett etterfulgt av han som mente at vanlig springvann er «dødt». En god nummer tre må være han som ville hevne seg på ekskjæresten på apoteket ved å påstå at det er solkrem som gir kreft, ikke solen. Løsningen? Å «bygge opp soltoleranse» innenfra ved å spise rent mettet fett og dyre kosttilskudd.

Mens feberen stiger, innser jeg det brutale faktum: Man kan irritere seg grønn over helsecoachene, men det er tross alt vi som sitter med lommeboka åpen. Ved å klikke på videoene deres og kjøpe de meningsløse produktene, fungerer vi som nyttige idioter. Det er vår kollektive naivitet som gjødsler denne faktaløse milliardindustrien og sørger for at sjarlatanene kan fortsette å loppe oss for penger.

Mens jeg ruller over på siden og innser at nesen er i ferd med å tette seg helt, sender jeg en stille tanke til gutta på puben. Veddemålet deres fungerte over all forventning. Spørsmålet er bare hva jeg gjør nå. Skal jeg logge inn i nettbanken og pantsette huset for en boks tørket okselever og en flaske «levende» kildevann?

Eller skal jeg satse på den gammeldagse metoden?

Jeg velger det siste. I ren trass bikker jeg innpå to Paracet – som antagelig er kjøpt av noens hevngjerrige ekskjæreste på apoteket – og skyller dem ned med en stor slurk iskaldt, «dødt» springvann rett fra egen brønn. Så feirer jeg det medisinske opprøret med et glass med blåbær. Så får influensafesten bare fortsette uten meg. Mitt immunforsvar foretrekker uansett sunn fornuft fremfor fermentert sauehjerne.