Petit

Når boksalg tilsynelatende krever kjendisstatus og virale dansevideoer, satser jeg alt på ren skriveglede – helt uten dansesko, men med et håp om å hjelpe flere med å fordøye brødskiva si. Det er bestemt – det blir bok! Boken er skrevet av hobbyskribenten selv, etter mye akking og surmuling over at bare kjendiser får gi ut bøker. Hva skjer når noen som ikke er kjendis, har noe å si? De tradisjonelle forlagene er veldig opptatt av hvor mange følgere skribenten har på sosiale m

Fra rosa t-skjorter og stramme slips til hundebur og blinkende robothoder på E6 – veien fra inngrodde kjønnsroller til total mekanisk panikk er overraskende kort. Hvorfor blir noen menn livredde av en rosa gardin, mens kvinner gladelig går i mørkeblå dress og slips? Selv fikk jeg et anstrengt forhold til slips etter mange år i et mannsdominert yrke der denne vederstyggeligheten var obligatorisk. Å tvinge et menneske inn i et slikt plagg er et biologisk overgrep – vi må faktis

Mai er høysesong for selskaper der vi tvinges inn i plagg som krever pustestopp og millimeterpresisjon. Bunaden jeg fikk til konfirmasjonen, er et klassisk eksempel på et tradisjonelt torturinstrument – sirlig brodert av min egen bestemor. Det er rart med det: Tradisjonen om at skreddersydde finklær til en femtenåring skal vare livet ut, er så feilslått at selv ikke bestemors kjærligste sting kan skjule at plagget i dag fungerer som en polstret tvangstrøye som truer med å bre

Hvor lenge skal et produkt egentlig vare? I Norge har vi en lovfestet reklamasjonsrett på fem år for produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn to år – slik som hvitevarer, TV-er, datamaskiner og mobiltelefoner. Men mellom lovens paragrafer og din egen vaskekjeller ligger det en mørk og kronglete dal som er nesten umulig å manøvrere i. Skulle vaskemaskinen knele før tiden, starter det gjerne med en kryptisk feilkode i displayet – som den lite opplysende «E22». Den leds

Hvorfor bruke skohylle når man har parkeringsplass? Det er fascinerende hvordan kjempetrollet og den vesle spurven lever i total harmoni. Spurven er riktignok så liten at den er usynlig på bildet, men stol på meg – den er der! Jeg blir aldri liten og nett – med mindre jeg sammenligner meg med en giraff eller en flodhest. Blant vanlige mennesker er sjansen stor for at det er jeg som er flodhesten i rommet. Men i min egen slekt er vi litt utenom det vanlige. Der er oddsen heldi

Det var sjelden kost å se guttungen så lykkelig som da jeg proklamerte at jeg ikke orket å bake brød denne uka. Endelig sto saftig Juliusbrød fra Kiwi på menyen – et brød som faktisk holder sammen hele veien inn i brødhølet uten å smuldre bort. Hvorvidt fraværet av smuler skyldes ingredienser så fremmede at de like gjerne kunne vært oppskriften på Drygolin oljedekkbeis, er det bare den utslitte bakeren som ofrer en tanke. Gutta i huset tygger villig vekk på alt som metter – o

Tålmodighet er noe du har i overflod, helt til du faktisk må bruke den. Det er det merkelige fenomenet der du har indre ro nok til å se ketchupen bruke tre år på å nå flasketuten, men klikker i vinkel om en nettside bruker over ett sekund på å laste. Tålmodigheten min virker å være proporsjonal med hvor lenge jeg allerede har lidd. Har jeg først holdt ut tjue minutter i en stillestående bilkø uten å rive ut store hårdotter i ren frustrasjon, er jeg sannsynligvis villig til å

Det sies at kognitiv terapi kan flytte fjell. Men et sted mellom fjerde gastroskopi og tjue år med en magesekk i permanent opprør, har jeg fått mer tro på våt hundepels enn på positivt tankesett. Jeg nekter å tro at det er mulig å tenke seg frisk fra en tarm som oppfører seg som en hissig grevling i en tørketrommel. Kanskje startet det hele med krasjlandingen mellom teori og praksis. Som nyutdannet lærte jeg raskt at en bachelorgrad er skremmende lite verdt uten «relevant erf

For meg virker det helt meningsløst å dra til fjells etter mer snø og vinter når våren – i hvert fall glimtvis – har meldt sin ankomst i lavlandet. Jeg lengter sjelden etter ski og snømåking, og i hvert fall ikke i april. Jeg foretrekker å glede meg intenst over snøen som smelter og været som blir varmere. Jeg gikk derfor ambisiøst til verks og pakket bort både skiutstyr og dunjakker i rekordfart så snart gradestokken viste plussgrader i solveggen. Jeg følte meg som selve def

Vårtegnene strømmer inn over dørstokken hver dag: Gjørmete støvler fylt til randen med sand fra Østvang skole. Samtidig har fuglehunden unnagjort årets første akutt-time hos veterinæren og kan nå «pynte seg» med sting over hele snuta. Takk og pris! Våren har ankommet som en voldelig eksplosjon i pastell – over et landskap som inntil i går minnet mest om en marerittaktig ødemark av hundebæsj og gjørme. Jeg prøver å trekke pusten dypt og se for meg hvordan den skjøre blåveisen,

Er man en gourmetkokk bare fordi man har mestret kunsten å steke et egg uten at plommen sprekker.? Hvorfor kaller jeg meg «hobbyskribent» når den mer profesjonelle betegnelsen «skribent» ikke engang er en beskyttet tittel? Min selvvalgte tittel smaker vitterlig av amatør, men det er nettopp det som er poenget. Jeg er en glad amatør på stadig jakt etter mer kunnskap, og jeg bruker begrepet rett og slett fordi skriving er en hobby – ikke et levebrød. I mitt hode er en skribent

Våren er i anmarsj, og juniors vinterklær henger bokstavelig talt i en tynn tråd. Sesongens siste skidag på skolen er gjennomført, men allerede kvelden før måtte det utføres «øyeblikkelig hjelp» på vinterbuksa for at den skulle overleve en siste økt i snøhaugene på Budor. Dette er ingen billigbukse sydd på en kummerlig fabrikk i Langtvekkistan, men en såkalt kvalitetsbukse kjøpt for altfor mange hundrelapper på et overbefolket shoppingsenter rett før jul. Etter knapt et kvart

Både Vinter-OL og vinterferien er herved historie. Etter noen runder med lynraske kalkuleringer – utført med en sjelden grad av talentløs flid – kan jeg konstatere at Trøndelag selvfølgelig vant OL i år igjen. Når det gjelder hvem som vant vinterferien, er jeg imidlertid mer usikker på regnestykket. Her sitter jeg – den ene halvdelen av et utslitt foreldre-kollektiv – med et ansikt som har fått den karakteristiske fargen til en overvintret kålrot i en mørk kjeller. Hestehalen

Kjært barn har mange navn, og Linnea Dorothea Kokolea kom til oss fra Kattehjelpen Hedemarken høsten 2023. Som en tolv uker gammel kattunge på knappe 1,2 kilo, entret hun stua med en selvfølgelig autoritet og en selvtillit som krevde langt mer plass enn den lille kroppen skulle tilsi. Det ble raskt tydelig at hun hadde et naturtalent for ledelse. Allerede første dag ble våre to hunder resolutt presset ut av sin egen seng, slik at den lille pelsdotten – på størrelse med en mid

Å selge et produkt kan føles som en bønn om mental juling hvis du er vokst opp med et litt for sterkt fokus på både jantelov og bygdedyr. Er du i tillegg introvert og foretrekker å bli skutt i foten fremfor oppmerksomhet, har du et seriøst problem. Havner du først i det uføret at du må selge noe, kan disse hindringene forkludre både prosessen og resultatet. Vanskelighetsgraden skyter i været idet produktet blir personlig. Det er én ting å selge kuleis fra en kiosk en varm s

Dette er Easy. Hun bærer et navn som i dag fremstår som en dårlig spøk. Det startet med en kamerat som med dyp overbevisning forklarte at engelske settere var så enkle å trene at de var «selvgående» i jaktterrenget. Han solgte oss drømmen om en hund som i praksis trente seg selv, mens vi kunne tusle bak med kakao i sekken og nyte skogens ro. Realiteten traff oss som en våt ullvott i ansiktet – vi trodde vi hadde kjøpt en splitter ny Tesla, bare for å innse at vi satt i en lø

En algoritme er rett og slett en digital oppskrift: Inndata (input) → Logisk behandling → Utdata (output). Algoritmene får med seg alt, selv når du er på Instagram og faller for en fluffy katt på trampoline. Systemet regner ut nøyaktig hva som trigger deg, og vips er nyhetsstrømmen tapetsert med katter og sleske trampolinereklamer. Jeg har flere ganger hoppet høyt i sofaen i ren forskrekkelse over at telefonen tilsynelatende har bedre kontroll på både mitt ytre liv og mitt in

Menneskers personlighet kan ofte beskrives ut fra hvordan vi henter energi. Begrepene introversjon og ekstroversjon stammer fra Carl Jung, og handler forenklet sett om hvor vi henter «strømmen» fra: En introvert lades opp i ro og ettertanke, mens en ekstrovert får energi gjennom sosial samhandling og ytre impulser. Skal vi tro dagens arbeidsmarked, er det sistnevnte som har blitt den eneste gyldige malen. Vi har en tendens til å favorisere dem som tar mest plass i rommet. T

Det sies at stillesitting er den nye folkesykdommen, og joda – man kan fint pådra seg både kink og lumbago av en ekstremøkt i godstolen. Men det finnes en langt mer ydmykende vei til forfallet. Jeg snakker ikke om den typen heroiske smerter man får etter å ha fullført Norseman Xtreme Triathlon eller slept seg gjennom et endeløst ultraløp i piskende motvind. Der er liksom varige mén, neglesprett og brukne ankler en del av den overprisede startkontingenten. Jeg snakker om den a

«Fake it till you make it» – eller den norske varianten «å late som man har kontroll, til man plutselig får det» – er den eneste ferdigheten jeg virkelig mestrer. Jeg har lært meg kunststykket å fremstå som en krysning av en duracellkanin og en ambisiøs mellomleder, mens jeg i realiteten heller ville takket ja til en unødvendig rotfylling uten bedøvelse bare for å få muligheten til å legge meg nedpå litt. For å dele av denne tvilsomme kunnskapen: Det er ekstremt viktig å beha