En rullende håndveske med plass til bikkja

Fra rosa t-skjorter og stramme slips til hundebur og blinkende robothoder på E6 – veien fra inngrodde kjønnsroller til total mekanisk panikk er overraskende kort.

Hvorfor blir noen menn livredde av en rosa gardin, mens kvinner gladelig går i mørkeblå dress og slips? Selv fikk jeg et anstrengt forhold til slips etter mange år i et mannsdominert yrke der denne vederstyggeligheten var obligatorisk. Å tvinge et menneske inn i et slikt plagg er et biologisk overgrep – vi må faktisk puste for å fungere.

Ideen om at farger har kjønnshormoner, faller på sin egen urimelighet i et historisk lys. Før 1950-tallets kommersielle hjernevask var rosa en beinhard gutteting. Som en nyanse av den blodige krigsfargen rød var rosa det ultimate valget for tøffe karer. Lyseblått var forbeholdt jentene fordi fargen var søt, sart og pusete. At dagens menn vegrer seg for en rosa t-skjorte skyldes ikke biologi – de har bare gått rett på historiens største markedsføringsbløff.

Butikkene lærte oss altså å plassere kjønn i båser, og denne inndelingen stopper ikke ved garderobedøren. Den ruller i aller høyeste grad også på fire hjul. Jeg har nemlig aldri vært spesielt glad i å kjøre bil. Det er drepende kjedelig, og noe jeg bare gjør for å transportere meg selv fra A til B. Å eie kjøretøyet fører dessverre med seg oppgaver som er hakket mer deprimerende enn selve kjøringen. Jeg snakker om vedlikehold, som det å fylle bensin. Ja – jeg mener bestemt at det å tanke bilen klassifiseres som avansert vedlikehold.

Hele to ganger i året må denne blikkboksen av et pengesluk dessuten skifte dekk. For ikke å snakke om når den må ha splitter nye hjul – til en pris som matcher en middels stor familieleilighet på Stovner. Heldigvis finnes det noe som heter Dekklåven. Da jeg dyrt og hellig lovet husbonden å bli mer selvstendig med bilholdet, var veien kort til nærmeste dekkhotell. Det eneste jeg må huske når jeg drar dit, er mitt eget bilmerke og registreringsnummer – noe som er vanskelig nok i seg selv.

Flere ganger har jeg måttet løpe ut igjen på parkeringsplassen for panisk å memorere mitt eget bilskilt. Med årene har jeg heldigvis blitt mer erfaren. Neida, jeg har fortsatt ikke sjanse til å huske registreringsnummeret, men jeg har lært meg å ta bilde av det. Da har jeg beviset klart på telefonen hver gang jeg blir avhørt om alskens rare bilfakta på verkstedet. Skulle noen mot formodning spørre hvor gammel bilen er, blir jeg uansett svar skyldig. Det samme gjelder kilometerstanden. Det siste er et reelt problem når jeg skal bestille service – en oppgave husbonden heldigvis fremdeles tar seg av.

Mens mange herremenn gjerne tilbringer tre timer alene i garasjen for å diskutere sylindervolum og dreiemoment med seg selv ved den åpne verktøykassen – eller vasker bilen med spesialsvamper hver søndag fordi den behandles som et fullverdig familiemedlem – handler mitt eget bilhold utelukkende om det praktiske. Tar den meg fra A til B, og har den plass til bikkja? For meg er bilen mest en rullende håndveske og en praktisk container for hundebur og gammelt iskrempapir.

Det komiske oppstår idet den mekaniske panikken slår inn. Det skjer ofte i form av en lysende varsellampe for spylervæske – som krever at jeg faktisk må åpne det skumle panseret – eller når det lyser et symbol jeg ikke aner hva betyr. Jeg har for lengst lært at den berømte «tekanna» betyr lavt oljetrykk, men hva med den lampa som ser ut som et slags «robothode»? Dette var noe jeg aller første gang så da den plutselig begynte å blinke nede på E6 mellom Tangen og Stange. Jeg måtte ta en kjapp nødtelefon til husbonden. Etter mye forklaring og googling i blinde, fant han ut at det faktisk var batterilyset som sto og blinket!

Forresten: Er det noen som vet hvilket symbol jeg mener når jeg sier «grønne jass-hender»? Du har garantert sett det på mørke kvelder. Det er selvfølgelig symbolet for nærlys.

Så hvis du ser en bil på E6 med blinkende batteri, tom for spylervæske og med et hundebur i bagasjerommet, men med grønne jass-hender dansende på dashbordet – så er det bare meg som er ute og øver på å bli mer selvstendig. Vink gjerne hvis du kjører forbi!