Enehersker i hundesenga – En hyllest til regionens egne Ghostbusters
- Gunhild Kjerstad

- 27. feb.
- 3 min lesing

Kjært barn har mange navn, og Linnea Dorothea Kokolea kom til oss fra Kattehjelpen Hedemarken høsten 2023. Som en tolv uker gammel kattunge på knappe 1,2 kilo, entret hun stua med en selvfølgelig autoritet og en selvtillit som krevde langt mer plass enn den lille kroppen skulle tilsi.
Det ble raskt tydelig at hun hadde et naturtalent for ledelse. Allerede første dag ble våre to hunder resolutt presset ut av sin egen seng, slik at den lille pelsdotten – på størrelse med en middels stor hybelkanin – tilfreds kunne feire maktovertakelsen i full sjøstjerneposisjon. Sjelden har jeg sett mer forvirrede blikk enn de jeg fikk fra setteren og spanielen da de ble forvist av denne mikroskopiske ullvotten med klør.
Sønnen min har altså fått seg katt – eller rettere sagt: Katten har ansatt sønnen min som sitt favorittmenneske. Linnea styrer heimen med en majestetisk arroganse og har for lengst avskaffet demokratiet til fordel for en styreform basert på purring og utspekulerte hersketeknikker. Det er tross alt en kjent sak at diktatur er den mest harmoniske styreformen, så lenge diktatoren har myk pels og fire poter.
Selv om Linnea nå regjerer trygt i sitt eget lille enevelde, er hverdagen en helt annen for mange av hennes artsfrender. At hun i det hele tatt endte opp på tronen hos oss, skyldes innsatsen til regionens egne «spøkelsesjegere».
Kattehjelpen Hedemarken er en frivillig organisasjon som gjør en uvurderlig innsats i Løten, Hamar og Stange. De rykker ut raskere enn du kan si «Ghostbusters» – riktignok uten den ikoniske bilen, men med chip-leser og kattefeller i beredskap. De jakter kanskje ikke på gjenferd, men de har en intuisjon som ville fått gjengen i Åndenes makt til å blekne når en bortkommet firbeint sjel trenger hjelp.
Men selv for disse ildsjelene er det spesielt to ting som gjør oppdraget nesten umulig. Det første hinderet er mysteriet om hvem katten faktisk tilhører. Det dukker opp altfor mange hjemløse katter uten ID-chip. Da er det ofte helt tilfeldig om de blir gjenforent med eierne sine. En chip er derfor helt avgjørende – enten pus er på visitt hos en kompis i nabokommunen, eller den er lokket til sentrum av rykter om en eksklusiv underground-klubb i kjelleren på Bøndenes Hus – et sted der det kun spilles laserpenn-techno og serveres kattemelk i krystallglass.
Det andre hinderet i katt-astrofen handler om kastrering, et område hvor mange dessverre slurver grovt. Problemet er at katter sjelden praktiserer sølibat mens de venter på time hos dyrlegen, og en hormonell katt på vift følger sjelden Dyrevelferdslovens anbefalinger om familieplanlegging. Både manglende ID-merking og uønskede «kjærlighetsbarn» bidrar til den samme triste statistikken: Det fødes stadig flere katter enn det finnes trygge hjem og flinke eiere til.
Gjør din plikt, slik at våre lokale helter kan bruke kreftene der nøden er størst. Med chip og kastrering sikrer du at din firbeinte venn aldri ender som en fortapt sjel i kulda. Det er mye bedre med en pelskledd diktator som regjerer trygt i din egen stue, enn en forkommen katt som må reddes av lokale helter i en stasjonsvogn uten blålys.
Denne teksten er en varm takk til Kattehjelpen Hedemarken. Takk for at dere rykker ut dag som natt, for at dere aldri gir opp de som ikke har en stemme selv, og for at dere ga oss Linnea Dorothea Kokolea. Uten deres innsats ville mange stuer vært tomme for den majestetiske – og tidvis arrogante – gleden en katt bringer med seg.






Kommentarer