Om meg

Siden 1979 har jeg samlet på både livsvisdom og grå hår. Som utdannet sosionom har jeg herdet nervene i psykiatrien, kriminalomsorgen og ungdomsskolen. De siste 15 årene – som forsvant i et merkelig, svart hull – har jeg tilbrakt i HR. Der har jeg hamret løs på tastaturet i upåklagelig byråkratisk stil, men nå har jeg endelig tatt steget ut i dagslyset for å lære meg kunsten å skrive slik at folk faktisk har lyst til å lese det.

Petiter

Jeg skriver humoristiske petiter om hverdagens absurditeter – de øyeblikkene der selvironien sitter løst og hverdagen treffer oss midt i fleisen. Tekstene mine spenner fra gjenkjennelige skråblikk på nærmiljøet som publiseres i lokalavisen MittLøten, til spissede betraktninger om utfordringer som miljø, skjermbruk, jobb og familieliv.

Nyeste tekster

Skrivebordslegen i NAV

Jeg «valgte» en usynlig sykdom, men NAV svarer med en helt egen form for selektiv persepsjon. Mens systemet feirer økte stillingsprosenter i regnearkene sine, ligger jeg i et mørkt rom og kjenner på skammen over å være en fraværende forelder. Å leve med en kronisk lidelse som ikke synes, betyr at jeg konstant må føre en utmattende forsvarskrig for min egen tilværelse overfor omverdenen. Jeg glemte tydeligvis å bestille de synlige bevisene – som en gips eller et manglende lem

Kunsten å være en glad amatør

Er man en gourmetkokk bare fordi man har mestret kunsten å steke et egg uten at plommen sprekker.? Hvorfor kaller jeg meg «hobbyskribent» når den mer profesjonelle betegnelsen «skribent» ikke engang er en beskyttet tittel? Min selvvalgte tittel smaker vitterlig av amatør, men det er nettopp det som er poenget. Jeg er en glad amatør på stadig jakt etter mer kunnskap, og jeg bruker begrepet rett og slett fordi skriving er en hobby – ikke et levebrød. I mitt hode er en skribent

Vinterklær i en tynn tråd

Våren er i anmarsj, og juniors vinterklær henger bokstavelig talt i en tynn tråd. Sesongens siste skidag på skolen er gjennomført, men allerede kvelden før måtte det utføres «øyeblikkelig hjelp» på vinterbuksa for at den skulle overleve en siste økt i snøhaugene på Budor. Dette er ingen billigbukse sydd på en kummerlig fabrikk i Langtvekkistan, men en såkalt kvalitetsbukse kjøpt for altfor mange hundrelapper på et overbefolket shoppingsenter rett før jul. Etter knapt et kvart

En rektangelformet barnevakt fra helvete og andre ferieminner

Både Vinter-OL og vinterferien er herved historie. Etter noen runder med lynraske kalkuleringer – utført med en sjelden grad av talentløs flid – kan jeg konstatere at Trøndelag selvfølgelig vant OL i år igjen. Når det gjelder hvem som vant vinterferien, er jeg imidlertid mer usikker på regnestykket. Her sitter jeg – den ene halvdelen av et utslitt foreldre-kollektiv – med et ansikt som har fått den karakteristiske fargen til en overvintret kålrot i en mørk kjeller. Hestehalen

Enehersker i hundesenga – En hyllest til regionens egne Ghostbusters

Kjært barn har mange navn, og Linnea Dorothea Kokolea kom til oss fra Kattehjelpen Hedemarken høsten 2023. Som en tolv uker gammel kattunge på knappe 1,2 kilo, entret hun stua med en selvfølgelig autoritet og en selvtillit som krevde langt mer plass enn den lille kroppen skulle tilsi. Det ble raskt tydelig at hun hadde et naturtalent for ledelse. Allerede første dag ble våre to hunder resolutt presset ut av sin egen seng, slik at den lille pelsdotten – på størrelse med en mid

Bygdedyret i duftsyrinen

Å selge et produkt kan føles som en bønn om mental juling hvis du er vokst opp med et litt for sterkt fokus på både jantelov og bygdedyr. Er du i tillegg introvert og foretrekker å bli skutt i foten fremfor oppmerksomhet, har du et seriøst problem. Havner du først i det uføret at du må selge noe, kan disse hindringene forkludre både prosessen og resultatet. Vanskelighetsgraden skyter i været idet produktet blir personlig. Det er én ting å selge kuleis fra en kiosk en varm s

Alcatraz på fire bein

Dette er Easy. Hun bærer et navn som i dag fremstår som en dårlig spøk. Det startet med en kamerat som med dyp overbevisning forklarte at engelske settere var så enkle å trene at de var «selvgående» i jaktterrenget. Han solgte oss drømmen om en hund som i praksis trente seg selv, mens vi kunne tusle bak med kakao i sekken og nyte skogens ro. Realiteten traff oss som en våt ullvott i ansiktet – vi trodde vi hadde kjøpt en splitter ny Tesla, bare for å innse at vi satt i en lø

Algoritmen som ranet tante Olga

En algoritme er rett og slett en digital oppskrift: Inndata (input) → Logisk behandling → Utdata (output). Algoritmene får med seg alt, selv når du er på Instagram og faller for en fluffy katt på trampoline. Systemet regner ut nøyaktig hva som trigger deg, og vips er nyhetsstrømmen tapetsert med katter og sleske trampolinereklamer. Jeg har flere ganger hoppet høyt i sofaen i ren forskrekkelse over at telefonen tilsynelatende har bedre kontroll på både mitt ytre liv og mitt in

Stillingsannonsen du aldri finner på Finn.no

Menneskers personlighet kan ofte beskrives ut fra hvordan vi henter energi. Begrepene introversjon og ekstroversjon stammer fra Carl Jung, og handler forenklet sett om hvor vi henter «strømmen» fra: En introvert lades opp i ro og ettertanke, mens en ekstrovert får energi gjennom sosial samhandling og ytre impulser. Skal vi tro dagens arbeidsmarked, er det sistnevnte som har blitt den eneste gyldige malen. Vi har en tendens til å favorisere dem som tar mest plass i rommet. T

Invalid etter tissetur i nabolaget

Det sies at stillesitting er den nye folkesykdommen, og joda – man kan fint pådra seg både kink og lumbago av en ekstremøkt i godstolen. Men det finnes en langt mer ydmykende vei til forfallet. Jeg snakker ikke om den typen heroiske smerter man får etter å ha fullført Norseman Xtreme Triathlon eller slept seg gjennom et endeløst ultraløp i piskende motvind. Der er liksom varige mén, neglesprett og brukne ankler en del av den overprisede startkontingenten. Jeg snakker om den a

22 minutter med ledig samvittighet

«Fake it till you make it» – eller den norske varianten «å late som man har kontroll, til man plutselig får det» – er den eneste ferdigheten jeg virkelig mestrer. Jeg har lært meg kunststykket å fremstå som en krysning av en duracellkanin og en ambisiøs mellomleder, mens jeg i realiteten heller ville takket ja til en unødvendig rotfylling uten bedøvelse bare for å få muligheten til å legge meg nedpå litt. For å dele av denne tvilsomme kunnskapen: Det er ekstremt viktig å beha

Tre spiseskjeer med grus

Jeg har helt bevisst valgt å bosette meg mer enn bare et steinkast unna Løten sentrum. Noen vil kanskje si jeg bor uforholdsmessig langt ute i skogen – jeg befinner meg tross alt nærmere Hølmyrkoia enn Europris. Andre vil derimot hevde at jeg bor ganske sentralt. Det tar tross alt under to timer inn til Oslo. Selv om jeg frivillig har begått det kunststykket å bosette meg langt ute i villmarken – jeg mener utenfor Bergumfeltet – hadde jeg ikke den fjerneste anelse om hvilke k

Les mer

Bokprosjekt

Arbeidstittel: Tulletarmer – En overlevelsesguide for oss med irritabel tarm.

Sjanger: Personlig sakprosa / Helse og livsstil.

Dette er ikke en bok om fermentert kål, mirakelkurer eller veien til et perfekt liv. Tulletarmer er boken for oss som kjenner mønsteret i baderomsflisene bedre enn vårt eget nabolag.

Boken blottlegger det absurde gapet mellom kronisk sykdom og omverdenens banale råd. Med galgenhumor som medisin stiller den de eksistensielle spørsmålene: Hvorfor er taco trygt på tirsdag, når onsdagens agurk forvandler magen til en tidsinnstilt bombe og hverdagen til en desperat jakt på et ledig toalett?

Gjennom et oppgjør med alt fra «tante Harriets» velmente råd til NAVs rigide krav om bevis, skildres livet som kroniker i konstant forsvarsposisjon. Dette er en hyllest til den krampaktige optimismen – og en nødvendig guide til anerkjennelse i en verden som tror at alt løser seg med litt mer fiber.